|
En ukjent sjel

Mørke sider jeg ikke kjenner, bygger seg opp,hva er det som hender? Jeg er ikke slik, det er ikke meg, men mitt gode indre som vil skille vei. Jeg ble forvillet i mørkets savn, løftet vingene å ble til en ravn. Mørkets skrik,nattens kvaler, dagen dør som forgiftede svaler. Svarte tårer ned mitt kinn, "lost" håp, forkullet sinn. Ukjente krefter samler seg, meninger fylles og viser vei. Så mange spørsmål, så få svar, om livet som kommer og livet som var. livet passerer i en voldsom fart. | |
| | | | | | | | | | | | |

This page is made by Eileen ©
|